Barnehage, skole, fotball, håndball, turn, kor og speideren. Dette er bare noen av aktivitetene som foreldre nærmest tvinger sine barn i gang med. Hvor ble det av fritiden?
Man leser stadig i nyhetene om at barn er for lite aktive etter at dataen og spillkonsollene gjorde sitt inntog i det norske hjem. Helsenorge diskuterer stadig hva man skal gjøre med disse barna for å unngå at de til slutt blir en byrde for samfunnet når de vokser opp. Foreldrene skylder på skolen, skolen skylder aktivitetsnivået på foreldrene, Helsenorge forsker og kommer med rapporter men lite handling. Men hvem sin feil er det at barna er lite aktive og hva kan egentlig gjøres?
Det er lett å skjønne at foreldre i sin jakt på en god barndom for barnet, kjører på med aktiviteter. Kanskje de ikke hadde det selv når de vokste opp, kanskje de ser at de ikke har tid til å tilbringe for mye tid med barna selv. Kanskje de tror at det er det de må gjøre for å være vellykkede foreldre? Denne tankerekken råder psykologene foreldre til å slutte med. Det fører ingenting godt med seg for hverken barn eller foreldre.
Å delta i slike aktiviteter er ofte forbehold de med en god økonomi, så det kan også være en måte å underbygge en god status. Se hun er så flink, datteren med de blonde flettene er perfekt kledd mens hun er på balletten.. Gutten hennes har de beste skoene på fotballen. Har man det ikke? Da kommenteres det motsatte. Foreldre kan nemlig være nådeløse mot hverandre.
Det foreldre etterhvert bør forstå er at hvorvidt noen er gode eller dårlige foreldre ikke er avhengig av hverken ballett eller fotballsko. Om barnet ikke får den omsorgen og oppfølgingen de trenger emosjonelt, fysisk og intellektuelt finnes det ingen sko som kan bøte på den skaden som gjøres.
Nå er det nå allikevel sånn at forskning viser at barn har godt av å leve et aktivt liv fordi det gir en positiv effekt på selvtillit og selvfølelse. Disse barna er mer populære, husker mer og er mer konsentrert en de barna som ikke er så aktive. Barna som ikke er så aktive er mer triste, ensomme og stressa. Det spiller ingen rolle om barna deltar i organisert idrett eller aktive hjemme, det viktige er at det er bevisst trening.
Men hvordan skal man kunne velge i jungelen av idretter, og hvordan skal man vite hva som er beste idretten for barnet? Mange foreldre gjør nok feilen å velge idretter de selv liker, men det er ikke sikkert at barna har samme nytte av den idretten. Det er også viktig å ikke forvente at barna skal bli verdensmestre med en gang. De må få tid på seg til å finne ut hvilken idrett de liker selv, og dette har også ofte en sammenheng med hvilke idrett de mestrer. Sender du barnet på idretter hvor de stadig mislykkes fungerer det med andre ord i mot sin hensikt. Men hvordan skal du finne den perfekte idretten for akkurat ditt barn?
- La barnet få allsidig motorisk trening slik at de får inn grunnleggene bevegelsesmønstre.
- Er barnet opptatt av musikk og rytmer er det opplag å la barnet prøve idretter som er knyttet til dette, som for eksempel dans.
- Er barnet ditt glad i å leke med ball, så prøv ut ballspill!
- Er barnet ditt glad i vann så prøver du ut idretter som har med vann å gjøre som for eksempel stuping og svømming.
- Noen barn er villstyringer som liker å herje vilt og gå gale, da kan det være en mulighet å prøve ut kampsport som for eksempel judo, bryting og aikido.
Kilde: Vi forældre.dk
Barneidrettskoler
Visste du at det finnes 900 barneidrettskoler i Norge og disse er støttet av idrettsforbundet. Dette er et tilbud som mange idrettskoler har til de minste barna. Her skal barna gå gjennom minst 3 ulike idretter i løpet av året, for eksempel svømming, turn eller fotball. Det er viktig for foreldre å huske at barn faktisk selv har rett til å velge hva de vil holde på med og hvorvidt de vil delta i konkurranser eller ikke.